Bok rapport

Jeg har lest boka "Drømen om Narnia" av C.S. Lewis.

Boka handler om to barn som får noen ringer som fører dem til stedet mellom verdner. Barna er nysgjerrige og drar til en verden som virker forlatt. De finner ut at det bare er et levende vesen der, og hun har utslettet resten av folket sitt. De prøver desperat et forsøk på å rømme fra henne, men hun henger på. De hopper ned i en annen verden, men her er det helt mørkt. De finner ut at det er en verden som akkurat er blitt skapt, de er vitne til at Asland skaper verdnen. Kvinnen som hang på dem dit stikker av (og blir i "Løven, Heksa og Klesskapet" heksa), og de får oppgaven med å passe på at verdenen er trygg for henne, og legger derfor ut på et oppdrag for å finne noe som kan gjøre dette. Deretter reiser de fra verdnen og lever lykkelig alle sine dager. Slutten på historien hinter til at gutten i historien er profesoren i "Løven, Heksa og Klesskapet".

Jeg likte historien. Den får ikke toppkarakter av meg pga at jeg følte at jeg kansje var litt stor til å lese boka. Den får en 4+ av meg pga at jeg syntes det var en bra fortelling, men den var litt forutsigbart, derfor følte jeg at jeg var litt gammel. Man ellers bra fortelling.

Hamlet

Hamlet er et skuespill av William Shakespeare. Det handler om en prins som heter Hamlet. Faren til Hamlet (kongen) blir drept av onkelen. Onkelen gifter seg med droningen (moren til Hamlet) og overtar makten. Gjenferdet til kongen kommer til Hamlet og forteller han at onkelen drepte ham. Hamlet er ikke sikker på at han tror gjenferdet og bestemmer seg for å finne ut om det er sant, med å sette opp en forestilling om hvordan faren døde. Når de kommer til dødsscenen reiser onkelen seg og går. dette tar Hamlet som et tegn på at han er skyldig.
Hamlet er forelsket i en jente som heter Ofelia. Hun kommer på besøk. En kveld når Hamlet går for å besøke moren, gjemmer far til Ofelia seg bak gardinene. Hamlet ser at noen er der, og dreper vedkommende. Hamlet blir satt på et skip til england.
Samtidig annkommer broren til Ofelia, for å ta seg av sin galne søster og pga farens død. Skipet Hamlet skulle ta blir kapret av pirater som gjør at han vender tilbake. Når onkelen får høre dette lager han en sammensvergelse med bror til Ofelia. De blir enige om at han skal utfordre Hamlet til sverdkamp, men de skal ha gift på sverdspissen.
Akkuratt når kampen skal begynne kommer mor til Hamlet inn og forteller at Ofelia har tatt selvmord. Alle går ut og gravlegger henne, og etter dette begynner kampen på nytt. Hamlet blir såret, men klarer å drepe bror til Ofelia, med sine siste åndedrag forteller han om sammensvergelsen og Hamlet dreper kongen, rett før han dør selv. Mor til Hamlet forsyner seg av en forgiftet vin som kongen lagde som sikkerhets tilfelle vis Hamlet overlevde sverdkampen. Alle personene i stykke dør bortsett fra en venn av hamlet som er vitne til hele handlingen og forteller hva som sjedde til kongen av Norge når han kommer for å innvadere Danmark. Han gir Hamlet en fin begravelse pga at Hamlet oppgav kongen som sin etterfølger.

Dramatisk diktning

Drama kan vi oversette som handling. Det er to personer som kommer i en konflikt. Dramatisk diktning ble til i antikkens Hellas. Det klassiske dramaet er grunnlaget til drama i dag. Det er delt i tre deler:

• Begynnelsen: her blir tid, sted og personer presentert. Et problem eller en konflikt antydes.
• Hoveddelen: her utvikler konflikten i stykke seg. Det er selve drivkraften til stykket. Spenningen bygges opp til et eller flere vendepunkter. Handlingen fåregår i et kort tidsrom, og helst på ett sted.
• Avslutningen: her løses konflikten. Enten positivt eller negativt. Spenningen faller og stykket får en lukket slutt.

De vanligste dramaene fra den tiden var: Tragedie og komedie. Det episke dramaet kom senere, og her skulle publikum kjenne seg igjen i handlingen.

Dramaet ser andreledes ut i forhold til andre tekster når du skriver det. Det består av to ulike tekstelementer: hovedtekst og sidetekst. Hovedteksten er det skuespilerne sier, mens sideteksten er det de gjør/hvordan de oppfører seg osv.

Lyrisk diktning

Konsentrasjon

Konsentrasjon er viktig for de moderne diktene. Det gjelder å få sagt mest mulig med minst mulig ord. Med andre ord skal dikte være litte, med mye symbolikk.

Det visuelle

Det visuelle (synlige) med et dikt er hvordan et dikt er bygget opp. Det at linjene i et dikt slutter der de gjør er ikke tilfeldig. Forfatteren har sluttet linjen der for å få en pause, la oss tenke på hva han mener, før vi fortsetter. Det er også det første vi ser med et dikt, det at linjene ikke er skrevet helt ut sier oss at det er et dikt.

Det musikalske

Lyrikk er den sjangeren som utnytter klang og rytmeeffekter mest. Rytme er gjentagende bevegelser, og når det blir gjentatt regelmessig uten variasjon oppstår der takt. I barnerim/regler er det viktigste takten, mens modnere dikt er det mest innholdet som er viktig, der legges det kanskje mest vekt på nøkkelordene i diktet. Det er vanligvis ikke en bundet takt i moderne dikt, men det betyr ikke at det ikke finnes noe takt. Moderne dikt har friere takt. Det kan leses i mage forsjellige takter. Eldre dikt er ofte budet til en bestemt takt.

Gjentakelse og kontrast

Gjentakelse i en tekst kan gi uttrykk for en sinnsstemning eller understreke noe. Det gir en helt spesiell rytme. På samme måte so gjentakelser kan understreke tematikken i et dikt kan kontraster/motsetninger også gjøre det. To bilder kan bli satt opp mot hverandre.

Poetiske bilder

Poetiske bilder er ord som er satt sammen med andre ord som gir en litt rar skildring. For eksempel ”jentene gikk som et blått tog trukket av nonner”. Her ser du for deg hvordan det må være. Poetiske bilder kan være sammenligninger, metaforer, symboler, besjeling og personifikasjon.

Her er et dikt jeg har analysert selv:

Nå

Nå er du. Her og nå.

Det er nå du sitter i cockpiten

og har ansvaret for at jorda når fram

til neste generasjon.

Det er nå du kan slå i bordet

og si hva du mener. Det er nå

du kan lese gressets lette kursiv i

vinden,

trærnes eldgamle stavelser og

dyreblikkets mening om justismord.

Ja, her og nå. Det er nå

minstejenta puster godnattkysset

på kinnet ditt. Det er nå

du står på fyrdørken og kan skufle

Venners ord, morgenlys og nytraktet

kaffe

innunder kjelene så det damper og går.

Vent ikke på drømmen om i morgen,

kamerat.

Sleng lassoen din rundt hornene på den,

hal inn

og hiv den over ende.

Det er nå du har sjansen. Her og nå.

Bare her og nå.

Kolbein Falkeid

Dette diktet har besjeling, gjentagelser, symboler og metaforer.

”lese gressets lette kursiv i vinden, trærnes eldgamle stavelser og dyreblikkets mening om justismord” er besjeling. De har fått menneskelige egenskaper.

Ordene nå og du er brukt mange ganger.

”Det er nå du sitter i cockpiten og har ansvaret for at jorda når fram til neste generasjon” er en metafor for at du kanskje har ansvaret for at de som er yngre enn deg kommer seg fremover.

Det at du skufler venners ord, morgenlys og nytraktet kaffe under kjelene kan være et symbol på at du tar alt det positive i livet og bruker det på en mørk periode, du bruker alt det positive til å oppnå noe nytt.

Linjedelingen er brukt for å legge ekstra fokus på hver del. Det er brukt både fullstendig og ufullstendige setninger i diktet. Han bruker ufullstendige setninger for å få det til å bli mer direkte, mer muntlig, som om han er der og snakker til deg. Noen linjer er korte, andre er relativt lange.noen har bare et ord andre nesten en hel setning.  Du har punktum og komma og det er relativt mye tegnsetting i diktet i forhold til andre dikt.

Det er ikke noe særlig til rytme i diktet. Du faller inn i en takt når du leser det, selv om når du ser på det første gang, er det ikke særlig tradisjonell rytme. Ganske tung rytme.

Det er sammenheng mellom rytmen og innholdet fordi innholdet er ganske tungt og meningsfullt, noe som gjør at den tunge, alvorsfulle rytmen i diktet passer bra inn.

Jeg valgte dette diktet fordi vi har hatt lyrikk prosjekt på skolen, og jeg har jobbet sammen med en venninne med dette diktet. Siden vi allerede hadde analysert det sammen syntes jeg det var greit å bruke det til dette også. Jeg synes det er et fint dikt, fordi det ikke bare er tilfeldige ord som er satt sammen, men det har faktisk en mening.

Reklame

Reklame omgir oss gjennom hele dagen. Den er på bussen, på toget, på tv, på radio, på lyktestolper, i buss skur, alle veier. Den reklamen vi legger mest merke til er nok tv reklamen. Den kommer inn mellom programmer og det er pauser midt inne i et program. Denne reklamen irriterer meg grenseløst. Du sitter behagelig og nyter å se på favorittprogrammet ditt på tv, og akkurat når det kommer noe spennende blir det avbrutt av reklame. Det samme kommer i film som sendes på tv. Det blir avbrutt av reklame.

Reklame påvirker også folks bilde på seg selv. I reklamer er det ofte bare syltynne damer, og tynne kraftige menn. Dette påvirker oss. Det får oss til å tro at alle må være så tynne for å se bra ut. Mange får psykiske lidelser, som anoreksi og andre lignende sykdommer. Dette har vært et voksende problem i de siste årene, og stadig yngre personer blir rammet. Det er dumt synes jeg, og håper vi kommer frem til en løsning på dette snart.

Mitt forhold til bilder

Jeg ser bilder hver dag. På reklame, i aviser, på veggene hjemme, på nette, på skolen og på mobilen. For det meste overser jeg bildene, men det hender jeg ser dem. Når jeg leser aviser pleier jeg se på bildene og lese overskriften for å bestemme om jeg skal lese artikkelen. Jeg er ikke noen stor fotograf, men det hender jeg tar noen bilder nå og da. Hvis jeg går på galleri er jeg veldig fokusert på bildene, og prøver og finne ut hva de vil si meg. Bilder med mange farger som er veldig selvlysende gjør meg glad og gir meg energi. Mens de mørke bildene med dystre farger gir meg frysninger og er ikke særlig kjekke å se på.  Det er det forholdet jeg har til bilder. Men jeg vet at verden hadde ikke vært den samme uten bilder. Jeg tror ikke verden hadde vært kommet like langt teknologisk uten bildene.

Den nye guten

Dei gamle grå husa låg øvst i skogbrynet… Marianne hadde aldri trudd at ho skulle få sjå dei forsvinna, men nå, når dei store maskinene var stilt opp på eigedommen, var ho heilt sikker på at dei kom til å bli jamna med jorda. Den nye familien som skulle flytte inn hadde kjøpt dei for å få plass til eit stort hus, som Marianne var sikker på at ikkje kom til å passe inn i den litle bygda ho budde i. Bygda var akkurat stor nok til å ha si eiga skule, og viss det plutseleg skulle dukke opp eit svært, moderne hus i utkanten av bygda kom det jo til å forandre alt. Huset skulle stå ferdig til skulen begynte igjen til hausten, og etter det ho hadde høyrt skulle ein gut på hennes alder flytte inn saman med familien sin.

Det er haust, skulen begynner igjen i dag. Ein ny gut skal begynne i klassen, han heiter Mikkel. Det er han som bur i det nye huset, det ser ikkje så verst ut nå som det er blitt satt opp. Ho hadde trudd at det kom til å vere ein stor villa som ikkje ville passa inn i bygda i det heile tatt, men det er blitt bygd i ein gammal stil som gjer at sjølv om det er stort passar det på ein måte inn. Men den nye guten passar sikkert ikkje inn, når ho flytta inn i eit hus her for nokre år sia hadde ho blitt utstøytt og hadde derfor tilbrakt mykje tid blant dei gamle husa, som nå var blitt revet. Nå når ho endeleg er blitt akseptert, skulle det komme ein ny gut til bygda. Ho syns litt synd på han og tenkjer at viss han er grei kan jo ho vere venner med han.

Det var 5. time, den nye guten passa ikkje inn i klassen. Han kom frå byen, og kledde seg sånn. Han minte henne på korleis ho hadde vore når ho først kom her. Han var stille, og virket sjenert. Han hadde blå auge, og eit fint smil, syntes ho, men det var litt rart at han aldri viste tennene når han smilte. Dei hadde spist formiddagsmat saman, men han hadde ikkje vore særleg pratsam. Han hadde fin stemme. Ho hadde meldt seg frivillig til å vere på gruppe med han i engelsken og han hadde invitert henne med seg heim for å jobbe med oppgåva. Ho gleda seg til å få sjå innsida av huset. Heilt sia ho hadde sett huset hadde ho lurt på korleis det såg ut inne. Og nå når klokka ringte ut om ca: 10 min skulle ho få vite det. Dei hadde norsk, og den kjedelege timen gjorde dei 10. minuttane kjempelange. Men endeleg ringte det ut.

Marianne gjekk ut på parkeringsplassen til skulen med Mikkel. Han gjekk mot bilane, og Marianne lurte litt på kor han skulle. Stien til dei gamle husa var jo den andre vegen. Han stoppa framføre ein heilt ny Volkswagen Blue Motion Golf som var kvit som eit laken, med svarte kantar. Mikkel stakk handa i lommen og tok ut eit par med bil nøklar. Marianne såg lenge på han før ho langsamt gjekk mot han. Då ho var kommen bort trykte han på ein knapp på nøklane og låste opp. Han kom rundt bilen og opna døra for henne. Då ho var inne gjekk han rundt bilen og sette seg inn på fører sida av bilen. Han stakk nøkkelen i tenninga og starta bilen. Marianne hadde komme over sjokket av at han hadde eigen bil nå, og såg spørjande på han. Mikkel smilte og sa: ”Mor og Far er rike, dei ville ikkje bo i ein by lenger så dei flytta ut her, eg fekk denne til bursdagen min”. Du er heldig tenkte Marianne, men som om han hadde lest tankane hennes sa han: ”Det er ikkje så kjekt som det høyres ut som. Eg har nesten vakse opp utan foreldre, og ei ny barnepike kvar veke”. Utan å tenke svarte Marianne: ”Min mor døde da eg var liten, og min far har aldri vist noen stor interesse i meg, så eg forstår kva du meiner med at det er einsamt å vekse opp aleine”. Mikkel såg bort på henne. Blikket deira møttes og Marianne følte auga hans var mye meir opne enn dei hadde vore før dei hadde hatt denne samtalen.

Nokre minuttar seinare var dei framme med huset hans. Ho opna døra sjølv, men han kom rundt bilen og hjelpte henne ut. Han hadde kjørt rundt huset, og haldt henne i handa mens dei gjekk mot inngangsdøra. Han produserte ein nøkkel frå lause lufta og låste opp. Marianne fekk ein rundtur i huset, mens Mikkel haldt henne i handa og fortalte om dei forskjellige romma. Då dei tilslutt ende på eit rom i 2. etasje spurte Marianne: ”Kvar er foreldra dine?”. Då ho såg utrykket som kom over ansiktet hans angra ho på å ha stilt spørsmålet. Etter ei stund svarte Mikkel: ”På jobb…”.

”Det er far min og,” sa Marianne. ”Han er alltid på jobb”.

Mikkel så opp på henne, og i augene hans såg ho noko ho ikkje heilt forstod. Han sette seg ned på kanten av senga i rommet, og ho sette seg ned i ein stol på andre sia av rommet.

”Kvifor sett du deg så langt borte?”, spurte Mikkel. Marianne såg bort på han og reiste seg og gjekk bort og sette seg ved sida av Mikkel. Så spurde ho: ”Sitt eg framleis langt borte?”. Mikkel smilte, og bøygde seg ned og kyssa henne på munnen. Rett etter på fant Mikkel frem engelskbøkene, og dei begynte på leksene.

Då dei var ferdige gjekk dei ned på kjøkkenet. Der fant Mikkel noko å ete til dei, og dei satt på sida av kvarandre og åt då det ringte på døra. Mikkel opna døra og der stod det ein gjeng med ungdommar frå byen. Mikkel virka overaska, men glad, og slapp gjengen inn. Han presenterte dei for Marianne, og ho syntes dei virka hyggelige. Telefonen til Marianne ringte, det var bestemor, ho var ferdig med middagen, og lurte på om ho kom heim til middag. Ho sa frå at ho gjekk til Mikkel, og han sa ha det.

Dagen etter var ikkje Mikkel på skolen. Han hadde virka heilt frisk i går, så Marianne syntes det var noe rart på gang. Etter skulen gjekk Marianne heim til Mikkel for å sjå til han. Då ho kom til huset hans, stod døra open. Ho blei litt bekymra, og gjekk inn i huset. Der fant ho alle ungdommane frå i går i den store stua, men den var ikkje full av fine ting lenger, det var fult av øydelagde pynte gjenstandar, og den fine nye sofaen var riven sund og det låg fulle ungdommar rundt om kring i rommet. Men ho kunne ikkje sjå Mikkel nokon stad. Ho gjekk opp på rommet hans, og fant han liggande på senga med ein spegel på nattbordet på sia av seg. Det var noko som likna på mjøl på spegelen, det var narkotika. Ho kunne ikkje tro at Mikkel var ein sånn ein type. Han hadde jo virka så grei. Plutseleg høyrte ho ein bil kjøre opp til huset. Panikk kom krypande inn i hovudet hennes. Ho tok motet til seg og gjekk ned i første etasje igjen. Der stod det eit par i dør opninga, dei såg ganske rike ut, ho fekk ein følelse av at dei var foreldra til Mikkel. Dei såg opp, og auga deira fortalde henne at dei var oppgitte. Då dei såg henne såg dei litt overasket ut. Ho gjekk bort til dei og sa: ”Hei…”. Dei virka ganske overasket av at ho ikkje bare stakk av, men etter ei stund svarte dama: ”Hallo, kjenar me deg?” Marianne rakk frem handa si, og sa: ”Eg heiter Marianne, eg møtte Mikkel i går på skulen. Eg blei bekymra når han ikkje dukka opp på skulen i dag”. Dama sitt utrykk blei meir forståande, og ho tok handa til Marianne, og sa: ”Hei. Eg er mor til Mikkel, har du funne han nokon stad i huset?”.

”Eg trur det var han som låg bevisstlaus i senga oppe.” svarte Marianne. ”Men eg må gå nå, bestemor ventar på meg.”. Ho gjekk rundt det sjokkerte paret i døra og vidare heim.

Då Marianne kom på skulen dagen etterpå stod Mikkel sin bil på parkeringsplassen. Ho lurte litt på om han visste at ho hadde vore innom dagen før, men trudde ikkje ho kom til å spørje. Dei satt på sia av kvarandre i timane, men ingen av dei sa noko til kvarandre. Då dei kom til siste time, sa Mikkel: ”Kan du ikkje sei noko? Eg blir sprø av at du ikkje seier noko til meg!”. Marianne såg bort på han og forsto at foreldra hans hadde sagt at ho hadde vore på besøk i går. ”Eg har ingen ting å seie til deg, berre det at eg trudde verkeleg ikkje du var sånn”. Mikkel virka ikkje serleg sjokkert over det ho sa, men så svarte han: ”Eg trudde verkeleg at du, av alle, kom til å forstå meg. Men du er akkurat som alle andre.”.

”Ok, nå er det plutseleg greitt å dope seg pga at foreldra dine er elendige til å være foreldre!” utbrot Marianne. Mikkel så overasket bort på henne, så sa han: ”Eg har ikkje dopa meg, det var mel som låg på spegelen på rommet. Eg trudde du var sint fordi det var to andre jenter på rommet når du kom inn”. Marianne så overasket opp på han. I auga hans såg ho angeren hans, og ho forsto at det han nettopp hadde sagt til ho var sant. Ho overraska seg sjølv med å bli lei seg. Det føltes som å bli sviken av ein ho elska, men det kunne jo ikkje vera sånn. Ho hadde jo akkurat møtt han. Det ringte ut, men Marianne klarte ikkje røre seg. Ho følte ho huska noko frå då ho var lita, men ho klarte ikkje heilt å sette fingeren på det. Mikkel hadde reist seg, og gjekk rundt pulten og stilte seg på andre sia mot henne. Ho såg opp og kom plutseleg på kva det var: På den gamle skolen, barneskolen, hadde ho hatt ein bestevenn som heitte Mikkel. Han hadde flytta før henne, det hadde vore vanskeleg og komme over han, og ho hadde trudd at ho hadde komme over ham. Men tydeligvis hadde ho ikkje komme over han, og her stod han føre henne og venta på henne. Ho hadde elska han så mye som ein 12 åring kan elska eit anna menneske. Ho såg opp og han såg ned på henne med kjerleik i auga. Ho riste seg og blei med han ut.

Nokre år seinare er Marianne og Mikkel framleis saman, dei sitt saman rundt eit bord og fyllar ut søknadar til universitetet. Dei er svært lykkelige. Mikkel har ein truloving ring i lommen og ventar berre på det rette tidspunktet til å fri til henne. Ho ventar berre på at han skal fri, fordi ho har allereie sett ringen og kan ikkje vente.

Nyttårstale 2011

Jeg skal skrive litt om nyttårstalen til Statsministeren. Her kommer noen av mine meninger og min analyse av talen. I år var det Jens Stoltenberg som holdt Nyttårstalen. I denne talen tok han for seg mange tema fra året som har gått. De viktigste av disse var: Global oppvarming, innvandring, ”den fremste generasjonen”, pensjon og pensjonister, levestandard, nytt pensjonssystem, eldre omsorgen, Afghanistan, det siste 10 året og utviklingen det siste århundre.

Jeg tror at budskapet til Stoltenberg er: Norges utvikling de siste 100 årene og tenk fremover. Han trekker også frem pensjonsordningene og pensjonister og eldre omsorgen.

Han bruker mange språklige virkemidler som at han tar mange pauser og legger ekstra trykk på enkelte ord som gjør at det blir enklere å følge med på det han sier. Han har sitater med i talen, som ”menneskeheten skaper sin egen fremtid. Han drar inn noe fra et eventyr. Han har klart å flette politikk inn i talen uten at du merker det på enkelte steder, som for eksempel ”Vi skal gi de eldre den omsorgen de trenger”. Han sammenligner Roald Amundsen sitt kappløp med Scott til sydpolen med at det var konkurrenter mens nå er det et samarbeid som må till for å forhindre at isen ikke skal smelte. Han har også mye fakta med i talen.

Jeg synes talen var kjedelig. Han nevner noe om at han skal feire på sydpolen, og jeg forstår egentlig ikke hva det har med resten av Norge.

Han har med mye om sydpol kappløpet fordi det er akkurat 100 år siden ferden begynte. Det jeg reagerte på var at i talen snakker han mye om de bra tingene som har komt ut av de siste årene, men ikke de dårlige. Som for eksempel sier han at de nå akkurat har begynt med å få på plass en bedre eldre omsorg. De har lagt ned sykehjem, for å bygge nye sykehjem. Men det høres bra ut bortsett fra at de nye sykehjemmene ikke har like mange sykehjemsplasser som de har lagt ned.

Han sier også at det siste tiåret har gjennomsnitts inntekten i verden aldri vært høyere, men ingen ting om at det er de rike landene Europa som tjener mer, mens de fattige landene i Asia/Afrika sannsynlig vis ikke tjener stort.

Han har også mye politikk med i talen. Det meste av dette er det positivet hans parti her utrettet i Norge. Det virket på en måte som han øste seg selv og partiet opp. Han sa også i begynnelsen at vi måtte tenke på hvordan vi kunne forhindre at isen smelter. Og at statsministrene fra andre land skulle samles og finne dette ut. Dette er en av tingene de kunne unngå. De forurenser luften som gjør at ozonlaget blir tynnere og drivhuseffekten blir større når alle disse menneskene skal møtes en plass. Hvorfor kan de ikke ha en telefon konferanse heller? Og han sier at vi må finne en måte å forhindre global oppvarming, er ikke han en av dem som er positive til boringen i Lofoten? Jeg tror norske politikere er for glad i oljen til å kunne få utrettet noe når det gjelder fornybar energi.

Han snakker også om den nye pensjonsordningen. Der skal kvinner få bedre pensjon enn menn, fordi de er hjemme med barna og skal derfor få mer når de er pensjonister. Men det er ikke helt riktig. I det moderne samfunnet er det ikke nødvendig vis damene som er hjemme med barna. Han roser også norske damer. Han sier at takket være dem er Norge et rikt land, men jeg ville ikke sagt at det bare er damene som gjør Norge et rikt land, menn jobber også.

Det var mine meninger av talen. Det er en veldig ensidig tolkning av talen. Du finner den på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011.html?id=629901